Bjørka: - Symbolet på de lyse, nordiske sommernetter
Tekst: Fylkesskogmester Ragnar M. Næss,
FMLA-Aust-Agder

Bjørka har alltid stått i en særstilling blant treslagene våre. Det er trolig det første treslaget som slo rot etter siste istid og har gjennom tidene vært brukt til et utall av formål.
I Norge vokser to tredannende bjørkearter; nemlig hengebjørk tidligere kalt lavlandsbjørk og dunbjørk også kalt vanlig bjørk eller libjørk. Dvergbjørka hører også til bjørkefamilien. Denne finner vi som en vakker, liten plante med ørsmå blader på høyfjellet.

Artsbeskrivelse og trekarakteristikk
Vi kan skille hengebjørka fra dunbjørka ved at hengebjørka har dobbelt sagtakkete blad, hengende greiner, spissere greinvinkler, mer rettvokst stamme, skorpebark som sprekker vertikalt, og årskuddene er fulle av harpiksvorter. Dunbjørka har som navnet forteller dunete årsskudd. Under gunstige forhold kan hengebjørka nå opp i høyder på 30--35 m, mens dunbjørka kan bli opp til 25 m høy. Bjørkas barkeandel utgjør 10--14 % av trevolumet. Hengebjørka er et lys- og varmeelskende treslag som trives på tørre, næringsrike og gjerne kalkrike vokseplasser, mens dunbjørka setter små krav til sommervarmen og trives på myr og jord med stort vanninnhold.

Tilgjengelighet
Vi har i underkant av 100 millioner kubikkmeter med bjørk i norske skoger, med en årlig tilvekst på rundt 3 millioner kubikkmeter. Tilgjengelig virke til industri eller som bioenergi, antas å ligge mellom 15 og 20 millioner kubikkmeter. I dag blir om lag 10 000 kubikkmeter bjørketømmer årlig lagt på sagbenken i Norge.

Egenskaper
Bjørka er et middels tungt treslag med svært gode styrkeegenskaper. Vi kan derfor redusere tverrsnittet på bærende bjelker av bjørk med nesten 25 % i forhold til en granbjelke og likevel ha samme bæreevne. Virket er hardt og meget seigt. Ubehandlet bjørkevirke er lite varig i kontakt med jord.

Egenskaper                           Bjørk            Gran
Basisdensitet i kg/m3              500               380
Krymping (volum) i %               17,4              11,7
Trykkfasthet II i MPa                 50                43
Bøyefasthet i MPa                   105               78
E-modul ved bøyning i GPa       14,9              11
Strekkfasthet II i MPa              173               90
Skjærfasthet II i MPa                11,7              6,7
Slagbruddarbeid i kJ/m2            94               40
Hardhet (radielt) i kN (Janka)      4,4              2,1

Bearbeiding
For å unngå skader på tømmer og trelast må vi bearbeide og tørke virket hurtig. Vinterhogd virke reduserer faren for soppangrep på tømmeret. Ukantet trelast er mer stabil enn kantet. Vi bør ikke skjære tykkere dimensjoner enn 50 mm på grunn av relativt store indre spenninger som ligger latent i veden, og som blir frigjort når materialene tørker. Bjørkevirke krymper relativt mye sammenlignet med andre lauvtreslag og vrir og slår seg dersom det ikke belastes under tørkeprosessen. Det er lett å bearbeide virket både for hånd og maskinelt. Bare høvling kan være krevende fordi fiberstrukturen i blant er bølgete. Veden er lett å behandle med alle typer overflatemidler. Den tåler rask lakktørking ved høy temperatur uten fare for blemmer. Treslaget er lett å lime og bøye etter damping. Virke uten rødkjerne kan impregneres med alle typer impregneringsvæsker og plaststoffer. Ved spikring og skruing kan det være aktuelt med forboring for å unngå sprekker, særlig ved endene.

Anvendelse
Virke av bjørk egner seg meget bra som materialer til gulv, trapper, panel, kjøkkeninnredninger og innvendige dører. Bjørkas hardhet og slitestyrke sammen med et vakkert utseende gjør treslaget meget godt egnet. Bjørkevirket har lange tradisjoner brukt i møbler, båtbygging og sportsartikler. Bjørkevirket setter ikke smak og er derfor utmerket til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler for kjemiske og medisinske formål. Fordi virket ikke er allergifremkallende, og fordi det har så høy slitestyrke, er bjørka spesielt velegnet til produksjon av leketøy for barn. Fra gammelt av har bjørkeveden vært brukt til treskobunner, selepinner, rivetinder og øsekar. Av bjørkeaske laget folk lut til lutefisk. Never har vært nyttet som taktekkingsmateriale, til lurer, smørbutter og alle slags konter. Bjørka inneholder stoffet betulin som virker bakteriehemmende og gjør at melkeprodukter har relativt lang holdbarhet i butter og konter laget av bjørkenever. Barken kan brukes til garving av hud og barking av fiskegarn. Sevjen har også vært råstoff ved fremstilling av vin, champagne og likør. Bjørk inneholder bjørkesukker, xylitol som fordi det ikke angriper tennene brukes som søtningsmiddel bl.a.i tyggegummi, pastiller og medisiner .


 

Utdrag fra boken Tre-naturens vakreste råstoff
 v/Bohumil Kucera og Ragnar M. Næss, Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-

Fredag 18.03:

kl. 13.00: Frammøte Haugestad Sagbruk
               Kaffe og rundstykker

kl.13.30:  Kort presentasjon av Haugestad Sagbruk

kl.13.45: Målereglement lauv sagtømmer
              Teoretisk gjennomgang

kl.14.45:  Måling av skurlauv  Osp - Bjørk - Eik

kl.16.00   En kaffekopp

kl.16.30   Skur av prøvestokker - skur mål

kl.19.00   Middag på Norlandia Grand Ocean Hotell
               i Horten

Lørdag 19.03:

kl.09.00  Evt. på hotellet
              Litt om tørking av lauvtre.
              Teori sortering av lauvtre paneler og kledning.
              Gjennomgang av tekniske og visuelle kvaliteter
              for paneler og kledning.

kl.10.30  Praktisk sortering av paneler og kledning

kl.12.00 Kaffepause

kl.12.30  Montering av ubehandlet kledning

kl.13.30  Takk for i dag!
            

 

    Leder av Norsk Bygdesagforening, Inger-Marie Svingeset og
 journalist i «Skogeieren», Anders Hals
Noen av deltakerne